Cernavoda – Silistra (75 km)

Our first two days on the river has mostly been a quiet ride against the current (as always), with no greater action than hitting the sandy bottom five times (within the first hour). Leaving the harbor in Cernavoda early in the morning (12 o’clock), our first meeting with the Danube was also a very pleasant one. Unlike the Ceucescu built channel, the river is surprisingly pristine. It passes trough beautiful nature, with a lot of wildlife and just a few small villages to bee seen at very long intervals from the river. The traffic mostly contains of ferries and barges, and some small boats with local babes waving to us (but none of them able to make the guys steering the boats dare to stop and drop them off at a more seaworthy vessel...) (however, we have not discovered any of the houses yet, that Rumenian TV said would float down the river, beacause of the heavy flood (which we have also hardly noticed)).

Våre første to dager på elven har for det meste vært en stille tur i motstrøm (som alltid), uten større hendelser enn å treffe sandbunnen fem ganger (innen første timen). Da vi dro fra Cernavoda tidlig om morgnen (klokken 12), var vårt første møte med Donau meget behagelig. I motsetning til Ceucescus kanal, er elven overraskende uberørt. Den går gjennom vakker ren natur, med masse fugler og dyr, og bare noen få små landsbyer som kan ses fra elven med lange mellomrom. Traffikken består for det meste av ferger og lektere, og noen småbåter med lokale babes som vinket til oss (ingen har klart å få gutta som styrer båten til å sette dem av på et mer sjødyktig fartøy...) (men vi har ikke sett noen av husene ennå, som rumensk TV sa ville flyte nedover elven etter den store oversvømmelsen (som vi også knapt har merket))

Now in river mode, the Skipper has dropped the sea maps for road maps.
Nå i elvemodus, har Skipperen lagt vekk sjøkartene og gått over til Romanias svar på NAF Veibok.

Building a rack for the mast, Remar turnes into a riverboat.
Vi bygger mastestøtte. Remar omvandles til elvebåt.























The chef cleans the oven before making dinner...
Le Chef renser ovnen før tilberedning av middagen...


















...whitch of course tasted great!
...som selvfølgelig smakte utsøkt!


The first night we anchored up close to the river bank about 25 kilometers east of Silistra (a Bulgarian town just across the border). Here we spent the night eating a(nother) great dinner made by the (still) naked chef, drinking Tzuica, and talking about life, death, love and the ocean until dawn. The next morning, after having a refreshing swim in the river, we continued our jurney, headed for Silistra, looking for dinner and diesel (whitch we actually don’t seem to need, as the engine hardly uses any fuel at all).

Den første natten ankret vi tett ved elvebredden ca 25 km øst for Silistra (en bulgarsk by rett over grensen). Her brukte vi aftenen på å spise en(da) en nydelig middag tilberedt av den (fremdeles) nakne chef, drikke zuika og snakke om livet, døden, kjærligheten og havet til morgengry. Neste morgen, etter et forfriskende bad i elven, fortsatte vi reisen, med retning Silistra, på utkikk etter middag og diesel (som det virker som om vi ikke trenger, siden motoren knapt bruker noenting).


















The Skipper diving into Danube (which one got more polluted is hard to say).
Skipperen stuper ut i Donau (hvem som ble mer forurenset er ikke lett å si).























The Riverpilot, surfing on Denube.
Elvelosen, surfing på Donau.


















The Boatswain with the (rudder)stick (!) in his hand.
Båtsmannen med (ror)kulten (!) i sin hånd.


After a (relatively) quick check-in in the “harbour” (the Bulgarian border police seems a bit more reasonable than the Rumanian one), and a little delay caused by Steins love for sour plums, we dropped into a small street kitchen, where we had some Kamenitzas (Bulgarian beer) and a local dish, looking like something which in Romania is called mici (pronounsed “mitch”). After this we returned to the boat, picked up our fuel cans and walked to the nearest gas station to fill them up. Beside breaking the small carrige we used to bring the cans in, we also found an old Tupolev airplane parked in the middle of a pretty nice garden, and a some old (probably) Roman castle ruins. The night was once again spent anchored, some hundred meters upstream from town.

Etter en (relativt) kjapp innsjekking i "havnen" (bulgarsk grensepoliti virker noe mer fornuftige enn sine rumenske kolleger), og en liten forsinkelse pga Steins forkjærlighet for sure plummer, ramlet vi inn i et lite gatekjøkken (bokstavlig talt), hvor vi tok noen Kamenitza (bulgarsk øl) og en lokal rett, som ligner på noe (små rollerburgere lagd av medisterdeig) som i Romania kalles mici (utt. mitsj). Etter dette dro vi tilbake til båten, tok med oss dieselkannene og gikk til den nærmeste bensinstasjonen for å fylle dem. I tillegg til å overbelaste den lille tralla vi kjørte kannene på, fant vi et gammelt Tupolev fly parkert midt i en ganske pen have, og noen gamle (antagelig) romerske festningsruiner. Natten ble tilbragt nok en gang for anker, noen hundre meter oppover fra byen.


















Plums. Fee and sour, like many things the Skipper enjoys...
Plommer. Gratis og sure, som mange ting skipperen nyter...


















We have no idea how it got here.
Vi aner ikke hvordan dette kom hit.























Florin being attacked by a sworm of moths, while DOING THE DISHES (Look at that Andreea!)
Florin blir angrepet av en sverm med møll, mens HAN GJØR OPPVASKEN (Se på det Andreea!)