Etappe 2: Cesme – Lesbos (65 nm).

Finally we got wind in our sails! Following (once again) a bit too many days ashore, we have finally left Cesme, which was definitely high time! The sail started very early (at 01:10 hours, in case you wonder) in the morning about to become wednesday, leaving the harbour with newly strained diesel on the tank, full creature comforts and three proud blows on the fog horn as a last goodbye to Ayhan (and all our enraged neighbours sleeping in the harbour). well out of the marina, we set course to the north west, intending to go outside of Lesbos, and reaching Bozcaada (an island our very rich yacht neighbours recommended us, that lies just off the Tyrkish mainland) during thursday.

Endelig har vi fått vind i seilene! Etter (nok en gang) litt for mange dager i havn, har vi endelig forlatt Cesme, og det var definitivt på tide! Seilasen startet grytidlig (kl 01:10 for å være presis) natt til onsdag, da vi forlot havna med nysilt diesel på tanken, lunk på kaffekanna (regnfrakk trengte vi heldigvis ikke), og tre tut fra luren som en siste avskjed til Ayhan (og alle de illsinte naboene våre som lå og sov i havnen). Vel ute av marinaen satte vi kursen mot nordvest, med den hensikt å gå utenom Lesbos, og nå Bozcaada (en øy våre styrtrike båtnaboer anbefalte oss, som ligger rett utenfor det tyrkiske fastlandet) i løpet av torsdag.

The first hours of the trip stayed a magic thing, the ocean quiet as a mirror and the full moon hanging above us. As we approached the northern tip of Khios, we were abruptly torn out of the quiet romantic mood by about 5 extremely powerful light beams hitting us from less than 10 metres away, and revealing a small navy ship (Greek Coast Guard) towering above our stern, on which the lights were mounted. We were all properly shocked, as we had no idea anybody were even close ( in spite of our at the time actually quite eager lookout). They snook up on us with surprice being the point, bourded us with inflateables and soldiers in full camo uniforms, searching the boat for stowaways, contrabande and other evil objects (had they known what they didn't find...). Seasoned as we are, we were able to talk ourselves off the hook, and were under mercy, on condition that we dramatically changed our course out of Greek waters (which we chose to interprete (since we would otherwise loose a 5 hour distance) to the effect that wecould ignore that and continue the same course even closer to Khios and through a narrow greek sound, before we got out into opes sea again) allowed to continue our sail.

De første timene av seilasen forble også en magisk affære, med blikkstille vann og fullmånen hengende over oss. Da vi nærmet oss nordspissen av Khios ble vi brått revet ut av den stille romantiske stemningen av omtrent 5 ekstremt kraftige lyskastere som traff oss fra mindre enn 10 meters avstand, og avslørte et lite marineskip (gresk kystvakt) som tårnet over hekken vår, som lysene sto på. Vi ble alle temmelig sjokkert, siden vi ikke hadde en anelse om at noen engang var i nærheten (på tross av vår for anledningen faktisk årvåkne utkikk). De smøg seg innpå oss med overraskelsen som poeng, bordet båten med gummibåter og soldater i full camo, gjennomsøkte båten på jakt etter blindpassasjerer, smuglergods og annet snusk (hadde de bare visst hva de ikke fant..). Rutinerte som vi er, klarte vi heldigvis å snakke oss av kroken, og fikk under nåde, på betingelse av at vi dramatisk la om kursen ut av gresk farvann (som vi valgte å forstå (siden vi ellers ville tape 5 timers vei) dithen at vi kunne drite i det og fortsette samme kurs enda nærmere Khios og gjennom et smalt gresk sund før vi dro ut i åpent sjø igjen) lov til å fortsette seilasen.























The Skipper enters the coordinates for the nights sail on the sattelite navigator
Skipperen legger inn koordinatene for nattens seilas i sattelitt navigatoren


















The Sun rises in the east, a silent moment on the Aegean Sea.
Solen stiger opp i øst, et stille øyeblikk på Egeerhavet.


















With the Sun comes wind, and waves. Not every mans best friend (which, of course, is the dog).
Med solen kommer vind, og bølger. Ikke alle menneskers beste venn (som jo er hunden).


















Remar has moved a lot of sea during the day.
Remar har flyttet mye sjø i løpet av dagen.


The following hours passed uneventfully, but as the morning went on, (the much bespoken) northern wind (the Meltemi) slowly woke to its duty which was battering us. Following much ado, tacking back and forth, waves and spray, shit and fans (and some ritual feeding of King Neptune), we decided early in the afternoon to find shelter by Lesbos, which we had by now fought our way across to. There, we decided to hang by anchor over night, in a vagina shaped fjord. We spent the evening bathing, playing Idiot, eating an exquisit pasta stew cooced on Lesbian phaetus water, formally giving the hydraulic system its last oils and rest in its grave, listen to a crazy peacock (which may have been an alien, og just an old shipwrecked being strangeled) trying to have a singing contest with the Sicades, which even they seemed to be offended by. The birdie scared the shit out of even the dog that lived on the same farm, so it went into a total fit every time.

De neste timene gikk turen smertefritt, men utpå morgenkvisten begynte (den så mye omtalte) nordavinden (Meltemien) å våkne til sine plikter igjen, som var å grisebanke oss. Etter mye om og men, kryssing frem og tilbake, bølger og sprut, faen i helvete (og litt ofring til Kong Neptun), bestemte vi oss tidlig på ettermiddagen for å finne ly ved Lesbos, som vi da hadde sloss oss over til. Der vi fant det for godt å henge på ankret over natten, i en vaginaformet fjord. Vi slo i hjel kvelden med å ta en dukkert, spille idiot, spise en utsøkt pastagryte kokt på lesbisk fostervann, formelt ta livet av det hydrauliske styringssystemet, samt høre på en helt gal påfugl (som muligens kan ha vært en alien, eller bare en gammel skipbrudden som hold på å bli kvalt) synge om kapp med sikadene, noe selv de lot til å bli fornærmet av. Fuggel'n skremte livskiten ut av selv bikkja som bodde på samme gården, som fikk et apoplektisk anfall hver gang.


















Remar sliding into Lesbos.
Remar glir inn i Lesbos.


















The Boatswain gets into it (the water that is)
Båtsmannen hopper i det (det vil si vannet).























Mathias with his fabulous pasta stew.
Mathias med sin fantastiske pastagryte.























The Skipper is a bitter man, especially when he wakes up.
Skipperen er en bitter mann, særlig når han våkner.























Ole has no love for early mornings. Breakfast about 4 o'clock, in the afternoon.
Ole har ingen kjærlighet til tidlig morgen. Frokost ca kl 4, på ettermiddagen.


So far we feel comfy as fish in a fish bowl (or rather Remar in a vagina), but we intend move on as soon as we wake up, and have stopped the leak in the flush pump in the loo (pretty gross when phaesus seeps out of the flusher when you really want to get rid of the shit!)
As a bonus, you get the recipe for Mathias' Lesbian Pasta Stew:

• 1 bag of fusili pasta, preferably Makarna (Turkish brand)
• 2 litres of phaetus water from Lesbos
• 2 cans of chopped hermetic tomatoes
• 3 yellow paprikas
• 3-4 onions, chopped on a wood surface, diesel impregnated
• 1 splash of virgin olive oil
• 2-3 cloves of garlic
• 1 suspiciously large carrot, grated and fried in the pan
• 1 full stem parsley

All of it run on a newly polished Taylors kerosene oven from the mid 70-ies.

The disk is best enjoyed on deck at sunset, with a lukewarm Efes beer, in a hidden away bay on Lesbos. Bon Apeetite! Aaaah!

Foreløpig har vi det som plummen i egget (det vi si som Remar i en vagina), men vi akter å dra videre så snart vi har våknet og tettet lekkasjen på dasspumpa. (Ganske ekkelt med avføring som tyter ut av flushen når du egentlig prøver å bli kvitt dritten asså).
Vedlagt som en bonus følger oppskriften på Mathias' Lesbiske Pastagryte:

• 1 pose fusilli pasta (bør være Makarna (tyrkisk fabrikat)
• 2 liter fostervann fra Lesbos
• 2 bokser hakkede, hermetiserte tomater
• 3 gule paprikaer
• 3-4 løk, hakket på trefjøl, impregnert i diesel
• 1 dæsj jomfru olivenolje
• 2-3 fedd hvitløk
• 1 tvilsomt stor gulrot, raspet og fritert i panne
• 1 kvast med fersk persille

Alt børna på nypolert Taylors parafinovn fra midten av 70 tallet.

Retten nytes best på dekk i solnedgang, med en lunka Efes øl, i en bortgjemt vik på Lesbos.
Bon Appetite! Aaaah!