Endelig fremme i Tyrkia!

Having traveled quite exactly 17 hours and 29 minutes by, in order of appearance; car, tram, train, plane, taxi, ferry, three busses (one large and two small (of which one barely lowered the speed to let passengers on and off) as well as a shopping cart, Erik, Stein and Ole have finally arrived in Kusadasi (pronounced Kùsh Àdasi, meaning Bird Island. In short, just Àda). Apart from the baguette at Oslo Airport being disgusting and ridiculously expensive, and that the shopping cart fell, the trip to Turk Land has gone remarkably quick and hassle free (traveling at nighttime is recommended). Apart from a three hour planned stop at Kos (a pause for Mythos) we have been waiting for a total of about 10 minutes on the whole journey, which is less than you'd expect to wait for a single tram ride in Oslo!

Etter å ha reist i ganske nøyaktig 17 timer og 29 minutter, med henholdsvis bil, trikk, tog, fly, drosje, ferge, tre busser (en stor og to små (hvorav den ene bare så vidt senket farten når noen skulle på) samt en handlevogn, er Erik, Stein og Ole endelig fremme i Kusadasi (uttalt Kòsj Àdasi, som betyr Fugleøya. Ofte kalt bare Àda). Bortsett fra at bagetten på Gardermoen var ekkel og idiotisk dyr, og at handlevognen veltet, har turen til Tyrkenland gått bemerkelsesverdig raskt og smertefritt (å reise på natten anbefales). Utenom tre timer planlagt stans på Kos (innlagt Mythospause) har vi til sammen ventet ca 10 min på hele reisen, og det er kortere enn det vanligvis tar å vente på en eneste trikk i Oslo!






















Departure, Oslo Central train station.
Avreise, Oslo S.


















27o and 88% humidity. Kos is hot and sticky!
27o og 88% luftfuktıghet. Kos er varmt og klamt!

Erik and Stein transporting a corpse.
Erik og Stein triller lik (det kunne vært deg Einar!)


At the arrival we have found the boat under a blue canvas and 20 kilos of pure dust. What a beauty! The experience of undressing her and letting in the sunlight play on her deck, can best be compared to being seven years old on Christmas Eve and opening the biggest gift under the tree (wich of course is no soft stuff), in the knowledge that you have all of the Christmas holiday to play with it.

Vel fremme har vi funnet båten under en blå presenning og 20 kg støv. Og hvilken skjønnhet! Opplevelsen av å kle av henne og la sollyset leke på dekket hennes, kan best sammenliknes med det å være syv år gammel på Julaften og åpne den største gaven under treet (som selvfølgelig er hard), med vissheten om at man har hele romjulen foran seg til å leke med den.























Innermost in the harbour we found this treasure.
Innerst i havnen fant vi denne skatten.


















The cockpit, as it met us climbing onboard.
Cockpiten, slik den møtte oss da vi steg om bord.























Oh Cristmas joy!
O jul med dın glede!























The dame seing daylight for the first time in way too many years.
Dama ser daglsys for første gang på alt for mange år.


Remar has classic lines, and seems in surprisingly good shape. The hull is shiny, sky blue, and the deck is covered by at least 40 acres of moved down Brazilian rain forrest. The interiors consist of another 80 acres. She's 39 feet long (+ some at both ends) and 3 metres 38 centimetres wide. The French channels however have convincingly jumped out of reach (at the occation performing a tripple backwards flip with twist) as the keel showed out to be well over 2 metres deep. The madam is no flyweight either, although the actual weight presently is unknown. Stein claims it's probably 20 tonnes or so, while Erik thinks it can't be more than 10 tonnes and Ole couldn't care less.

Remar har klassiske linjer, og virker i overraskende god stand. Skroget er blankt, himmelblått, og dekket er dekket av minst 40 mål nedhogd brasiliansk regnskog. Innredningen består av ytterligere 80 mål. Hun er 39 fot lang (+ litt til foran og bak) og 3 meter 38 cm bred. De franske kanaler utgår imidlertid med skyhøye kneløft og trippel baklengs salto, ettersom kjølen viser seg å være over to meter dypt. Fruen er heller ingen lettvekter, selv om antall kilo foreløpig er ukjent. Stein hevder den sikkert veier 20 tonn, mens Erik mener den ikke kan veie mer enn 10, og Ole ikke kunne brydd seg mindre.

Additionally there was a couple of tonnes (no kidding!) of garbage and shite that nobody could want to collect. The three first days thus have gone by sorting out and dumping anything from old kitchen towels (with yellow and brown ingredients), empty paint boxes (a LOT), fenders that look like some intestine from a corpse, and a million pieces of rope in the length of 10 to 20 centimetres. (Any collectors out there, give us a note...!). Also Ole has done great job as a vacuum cleaner by inhaling all the the dust below decks, which after 20 years without any sign of a dust rag, was no small amount!

I tillegg kommer også et par tonn (faktisk!) med søppel og drit som ikke engang Øystein Sunde hadde giddi å samle på. De tre første dagene har derfor gått med til å sortere og kaste alt fra gamle kjøkkenhåndklær (med gule og brune innslag), tomme malingspann, fendere som ser ut som skrumpelevere, og en million taustumper på mellom 10 og 20 cm (fins det noen samlere der ute er det bare å si ifra!). I tillegg har Ole gjort en kjempejobb som støvsuger ved å inhalere alt støvet som befant seg under dekk, og etter 20 år uten en støvfille var ikke det rent lite!






















Ole watering the rain forrest.
Ole vanner regnskogen.

Some (!) of the rubbish located below decks. The Skipper tries to float out of it.
Litt (!) av det rælet som befant seg under dekk. Skipper'n prøver å flyte opp av det.
























Dirty bussiness.
Støv på hjernen.



















Ole versus the Loo (0 - 1 at the pause).
Ole vs. Dassen (0-1 ved pause).


We have set up camp at the Setur Marina Hotel, which is placed inside the marina. The distance is short to the boat, swimming pool and Captain Cafe and Restaurant, where Ali has done a remarkable job in serving us Efes (much needed to avoid dehydration from the hot labour) and teaching us Turkish words (iterim = beer). The coming days will be spent getting the engine to make sounds, the rudder to move and water through the loo.

Vi har booket inn på Setur Marina Hotell, som ligger midt i marinaen. Avstanden er kort til både båt, svømmebasseng og Captain Cafe & Restarant, der Ali har gjort en utmerket jobb med å servere oss Efes (hardt tiltrengt for å unngå dehydrering av det varme arbeidet) og lære oss tyrkiske gloser (iterim = øl). De neste dagene vil gå med til å få lyd i motoren, bevegelse i roret og vann gjennom dassen.

















Stein taking a break in the pool.
Stein tar en pause i bassenget.
























Ali


On thursday the arrival to Kusadasi of the remaining crew, Mathias and Kjell Ship Owner, is expected. Kjell is not joining the voyage itself, but has come to vitness his dear sail ship being put to sea, in the azure blue waves of the Mediterranean Sea. It will become a tender and emotional moment for us all.

På torsdag ventes også de siste av mannskapet, Mathias og Kjell Skipsreder, å ankomme Kusadasi. Kjell skal ikke være med på selve turen, men har kommet for å overvære sjøsettingen av hans kjære skute, i Middelhavets azurblå bølger. Det blir et ømt og rørende øyeblikk for oss alle!