Etappe 5: Sarköy - Istanbul (98 nm).

After having found the long sought for oportunity to fill our diesel tanks in Sarköy, and spending about 19 good hours upwind across the Marmara Sea, we have finally reached Istanbul. In spite of being the longest single distance covered so far, it's also been one of the fastest.

Etter å ha funnet den lenge ettersøkte mulighet til å fylle diesel i Sarköy, og ha brukt sånn ca 19 gode timer på kryss over Marmarahavet, er vi endelig fremme i Istanbul. Til tross for at dette har vært den lengste tilbakelagte distansen så langt, har den også vært en av de raskeste.

The trip had an all but easy start though, as first the water pump, just a few minutes after leaving Sarköy, turned uncooperative to the degree that it fell completely off the engine (which may be related to the that freakin' rattle noise it had been making). For more than an hour Remar was drifting aimlessly (but not totally out of control) on the Marmara Sea, while the crew (mostly the Skipper) tried to make new parts to attach it again by means of the extremely high tech tool kit we are equipped with. (The Boatswain was at this time unable to concentrate on anything but the newly grilled chicken he'd just bought in Sarköy, and the Machinist ate beans). After having consumed his broiler however, the Boatswain had to go to the loo (which isn't too unusual). Having completed the intendet task at the named site, by some glitch he managed to pump the flush water not down into the bowl and out, but up into his own face, which made decent words totally disappear from Oles vocabulary, (without in any way affecting the number of words uttered) and initiated a frenzy to rinse the sewage, and the last remains of the chicken, off himself by jumping into the sea, there being met by a couple of dolphins that had arrived to say hello, but quite abruptly decided to hurry off having wiewed (and smelled) the naked swearing Boatswain.

Turen startet imidlertid alt annet enn smertefritt da først vannpumpa, kun få minutter etter at vi forlot Sarköy, slo seg vrang i den grad at den falt helt av motoren (som kan ha en en sammenheng med at den skranglet så jævlig). I over en time drev Remar uten mål og mening (dog ikke uten kontroll) rundt på Marmarahavet, mens mannskapet (for det meste Skipperen) prøvde å lage nye deler for å feste den igjen med det ekstremt høyteknologiske verktøyet vi har om bord (båtsmannen klarte på dette tidspunkt ikke konsentrere seg om annet enn den nygrillede kyllingen han hadde kjøpt i Sarköy, fyrbøteren spiste bønner). Etter å ha fortært sin broiler måtte båtsmannen imidlertid på do (hvilket ikke er så rent uvanlig). Der klarte han til alt uhell å pumpe spylevannet ikke ned i skålen og ut, men opp i sitt eget ansikt, noe som umiddelbart fjernet alle anstendige ord fra Oles vokabular, (uten at det på noen måte gav færre ord) og igangsatte et stort hastverk med å prøve å vaske kloakken, og de siste restene av kyllingen, av seg ved å hoppe til sjøs, hvor han ble møtt av et par delfiner som var kommet opp for å hilse, men som temmelig kvikt forsvant ved synet (og lukten) av den nakne bedritne bannende båtsmannen.


















Finally we got diesel! We asked for diesel, and it came, a bit too much maybe, but what a service!
Endelig fikk vi diesel! Vi spurte etter diesel, og det kom, litt mye kanskje, men hvilken service!


















Ole found what he likes more than anything else in the world (assuming that the world momentarily is limited to what Ole is able to smell, and things like beer or girls aren't close enough to make that probable), grilled chicken!
Ole fant det han liker aller best i hele verden (dersom man forutsetter at verden for anledningen er begrenset til det Ole kan lukte, og f.eks øl eller jenter ikke er nær nok til at det er sannsynlig), grillet kylliıng!


















The Skipper has given up on the manual swivel drill. The electric drill almost works.
Skipperen har gitt opp å bruke hjulvispdrillen. Den elektriske drillen virker nesten.


Having gotten the water pump back in working condition and position (honours to the Skipper for that) and being able to set course to the northeast, later north (by engine and as close to shore as possible) we met straight head winds (of course), a freaking strong head current and annoying current induced choppy waves that we were unable to progress even the slightest bit. We struggled on inch by inch for many hours. We were given strong recommendations to follow the northern coast closely to avoid some of the current and build altitude. However it turned out that, as so often before, one should do the oposite of what is recommended (unless some very fat man said it, of course).

The release came by turning east off shore to the open sea, heading for the north end of Marmara Island. With all sails set and the engine running (to keep the tempo up) both wind shift and speed came, the waves got more relaxed and as the current, they soon disappeared, and before we knew it, we were in Istanbul! This perseption must have been especially strong with the Machinist, who during that night mainly proved his sleeping capabilities, by sleeping continuously for 12 hours, in a machine room, without ear plugs, while the helm was held by the Skipper and Boatswain (who according to the Machinist is a mad man, preferring to sail in the night, alone and preferably naked).

Etter at vannpumpa igjen var på plass (all ære til Skipperen for det) og vi på nytt kunne sette kursen mot nordøst, senere nord, (for motor langs land), møtte vi så helvetes mye motstrøm, motvind (selvfølgelig) og plagsom strømlaget skvalpesjø at vi rett og slett ikke kom oss av flekken (og den er ikke stor, særlig ikke i Marmarahavet). Vi klorte oss oppover millimeter for millimeter i timevis. Man blir her sterkt anbefalt å følge tett på nordre kyst for å slippe litt strøm, og bygge høyde. Imidlertid viste det seg, som så ofte før, at man bør gjøre det motsatte av det man blir anbefalt (om ikke det ble sagt av en eller annen skikkelig feit mann, selvfølgelig).

Det hele løsnet da vi satte seil og krysset østover ut fra land til åpen sjø, mot nordspissen av Marmaraøya. Med alle klutene til topps og motoren i gang (for å holde tempoet oppe) kom både vinddreiningen og farten, bølgene ble jevnere og strømmen borte, og før vi viste ordet av det var vi i Istanbul! Denne opplevelsen deles nok ikke minst av fyrbøteren, som i løpet av natten definitivt har bevist sitt sovehjerte, ved å sove sammenhengende i 12 timer, i et maskinrom, uten ørepropper, mens roret ble ført av Skipperen og Båtsmannen (som ifølge Fyrbøteren er en gal mann, som best liker og seile om natten, alene og helst naken).



















Tennant on Remar for the last 10 years, the dead bat Murat.
Remars leieboer de siste 10 årene, den døde flaggermusen Murat.



















Skipper and Boatswain making ready to conquer Miklagard. (The Viking name for Istanbul.)
Skipper'n og båtsmannen gjør seg klare for å innta Miklagard.


The approach to Istanbul thus became triumphant, at good speed, sunbathing on deck (wearing only Viking helmets) paying our respects to a nearby passing city ferry (presenting arms, in the previously described attire) and a great breakfast made at an angle. Now however, in harbour, the authors are sick and tired of spawning dry funnyness and would greatly prefer an Efes to sitting in front of a computer. The crew now looks forward to playing tourists a few days in the big city, before we continue our voyage across the Black Sea, (insh Allah).

Innseilingen til Istanbul ble således en triumfferd, med god fart, solbading på dekk (kun iført vikinghjelm) hilse høytidelig på en passerende byferge (stram militær hilsen, i det tidligere beskrevne antrekk) og en bedre frokost laget i vinkel. Nå er undertegnede imidlertid lei av å lire av seg tørre vittigheter og har mer lyst på en Efes enn å sitte foran en datamaskin. Mannskapet ser nå frem til å leke turister et noen dager i storbyen før vi fortsetter vår ferd videre gjennom Svartehavet, (insh Allah).























The approach to Istanbul. The Machinist has awoken.
Innseiling Istanbul. Fyrbøteren har våknet.